Angkor Wat

Da har vi vært i Angkor Wat. Helt utrolig!
Vi måtte stå opp kl 5 på natta/tidlig på morgenen for å rekke soloppgangen, ergo det fine lyset i og rundt Angkor Wat. Nå har jeg vært der to ganger, første gang tidlig i dag med resten av folka, utenom Ingrid og Ingun som dro litt seinere, og andre gang ved solnedgangen. Til min store lykke hadde jeg tatt alle bildene i JPEG første turen! Og ikke RAW, så jeg dro tilbake for og få med meg det fine lyset og for å få bildene mine i RAW. For å komme med enda mer ”gode nyheter”, gikk kameraet til Giera gaiken i dag. Når han skulle ta det første bildet, sa kamera kapoff, og slutta å funke. Bye Bye Nikon, Canon here I come?

 Angkor Wat var både stort og fantastisk! Vi fikk også vært i tempelet som deler av Tomb Rider ble spilt inn i. For å komme meg helt opp på toppen av Angkor Wat som var stengt, måtte jeg bestikke en Politimann ved å si at jeg var en fotograf fra National Geopgraphic og at jeg gjorde en story på Angkor Wat. Ut med 10 dollar måtte jeg også. Alt for bildene!

Snart hjemreise :O  Kan ikke turen vare LITT lengre?

Me blei ikkje einige om tittel

Hei alle der heime!:D Oda & Lillemor her...

Hovudstaden i Kambodsja heiter Phom Phen, og det var den første byen me kom til. Gjestane på hotellet var litt tvilsomme, og det var ikkje så fantastisk flott hotell. Heile badet vårt var fullt av maur. Den eine dagen hadde dei tend røykelse i resepsjonen, og det kunne luktast heilt opp i tredje etasje. Me trur at det hotellet hadde nokon spøkelse i fjerde etasje, for nestan kvar einaste natt høyrde me masse lydar frå etasjen over. Det høydest ut som om nokon ommøblerte heile rommet fleire gonger.

Utanfor hotellet vårt var det fullt av tuc-tuc sjåførar som "overfalt" oss kvar gong me kom ut. Dei var ganske irriterande, sidan me budde i gåavstand til det meste, og ikkje trengde skyss (Ein tuc-tuc liknar mest på ei karusellvogn med tak, som heng bakpå ein motorsykkel). For å kome ned til gata med alle resturantane måtte me gå gjennom eit marked. Det var fullt av kjøtt, fisk og grønsaker, og masse boss på bakken (Til alle austlendingane som ikkje veit kva boss er for noko, så er det søppel). Det lukta heilt ubeskiveleg ekkelt. Me fekk brekningar, og måtte ta ein diger dose med tigerbalsam under nasen for å unngå å spy. Tigerbalsam luktar så sterkt at det bedøver nasen, slik at du nestan ikkje luktar noko.

Litt utanfor Phnom Phen ligg Killing Fields. Frå 1975-1979 var det Raude Khmer som styrte Kambodsja. Det var Pol Pot som var leiaren. Dei fleste burde vite kven det er, sidan han sto bak ein av dei største massakrane i nyare tid. Raude Khmer drepte nestan 2 millionar menneske, dei fleste blei torturert, sulta og det som verre er, før dei blei sendt til Killing Fields for å døy. Dei fleste blei skutt, men mange blei og slått i hjel eller begravd levande for å spare på kuler. Mange småbarn blei slått mot eit tre. På staden var det eit diger Stupa med 8000 hovudskaller som tilhøyrde folk som blei drept. Dei fleste massegravene er blitt gravd opp for å prøve å få ein viss oversikt over omfanget. Me veit framleis veldig lite om det som skjedde, og det sto berre eit lite avsnitt i historieboka mi frå 3. klasse. Etter å ha vore på Killing Fields drog me til fengselet S-21. Det var eigentleg ein skule før Raude Khmer gjorde det om til eit av dei verste fengsela i landet. Dei som havna her blei torturert, og viss ikkje dei døydde då blei dei sendt til Killing Fields. Me fekk sjå alle cellene og bildene som var der. Det var masse bilder av fangane, og mange av bildene viste døde folk.

No er me komen fram til Siem Reap, den siste byen me skal vere i. Her har me endeleg fått oss eit flott hotell. Det har eit badebasseng omkransa av palmetre og blomar, og det er max chill å bade leeeenge. Dette hotellet er og så flott at det har dusjforheng, yay! Så no slepp heile badet å bli klissvått kvar gong me dusjar. Utanfor rommet har me ein liten terasse med ein port i, som fører ut til stigen bort til svømmebassenget. Ute i hagen det masse gekkoar som roper: "Gekko, gekko", midt på natta, og masse store padder. Men berre det ikkje er mygg, mus og kakkerlakkar, så er me glade. Det har me nemleg sett litt for mykje av på denne turen.

På denne turen har me hatt masse tekniske problem. Lillemor har mista mobilen sin i vasken, så den fungerar ikkje. Eg har klart det utrulege kunststykket å sette meg på min splitter nye mac, sånn at skjermen knuste. Tvilar på at reiseforsikringa dekkjar det, så det blir nok dyrt. Eg kjem til å få høyre det når eg kjem heim, for mamma nekta meg å ta den med. Eg har og trakka på solbrillene mine, så dei er litt skjeive. I dag klarte eg og å hoppe uti bassenget med klokka mi på, men den virkar framleis. Geira sitt kamera har slutta å virke av ein eller annan grunn. Det sa "poff" og nekta å skru seg på. Me prøvde med fleire batteri, andre minnekort, og ei anna linse, men me fekk ingen reaksjon. Han blei så sint at han truga med å sparke fotball med det.

No byrjar me å bli litt lei alle saman, og gledar oss til å kome heim til Noreg. Eg har allereie bestilt kjøttkaker hos mormor:D Ingun gledar seg til å ete knekkebrød med brunost. Eg skal sitte på Gardermoen i ti timar å vente på flyet, og det kan bli litt keisamt utan data.

Kjære mamma, send mere penger!

Er det noen der?

Jo da, vi er her enda, men grunnet daarlig internet saa har vi ikke faatt blogget saa mye. Naa sitter jeg paa et hotell i Nhong Phen (sikkert ikke riktig) som er et kjempe fint hotell med basseng og greier. Vi har betalt hele 6 dollar for aa ligge ved bassenget aa kose oss i solen. Ettersom det ikke er noe strand i denne byen, og vi solbleke nordmenn har behov for aa faa i oss litt mere sol enn den solen vi faar ved aa gaa fra hotellet til resturanten. Jeg, som er en trofast viking klarer derimot ikke aa ligge saa lenge ute i solen, saa derfor sitter jeg her og blogger hjem til dere som faktisk gidder og lese denne bloggen.

Og hvis du leser dette innlegget i haap om aa faa se noen bilder, saa trykker du paa det rode krysset som er oppe i hoyre hjornet (dersom du har PC) eller det rode krysset som er oppe i venstre hjornet ( dersom du har MAC).

Tilbake til Innlegget.

Marianne og jeg fikk oss en litt uonsket avslutning paa kvelden i gaar. Etter aa ha hatt en kjempefin date med Ingun Thunder som gikk i fnising og ordleker

(da staar vi paa slortromma dere), dro vi hjem til hotellet for aa slappe av med en film. Jeg maatte jo selvfolgelig vente til Marianne var ferdig med all den dritten hun maa gjore for hun skal legge seg. Som tok en GOD stund!!!!

Saa en film som het The Lovely Bones, som er en film som har alt i seg. Men uansett filmen var saan passe ekkel og vi fant ut naar filmen var ferdig, at vi ikke kunne legge oss med en gang.

Vi maatte snakke litt om noe koselige ting som fikk os paa andre tanker. Hvis ikke, var det ikke sjangs i havet til aa faa sove.

Vi snakket lang og lenge og lengre enn langt, til vi etterhvert fant ut at det var trygt og sove.

Etter 5 min inn i min skjonnhetssovn, vaaknet jeg at Marianne sa "Horer du den lyden Guro?"

Og det er ikke en bra settning og vaakne til naar man bor det hotellet vi bor paa.

Saa jeg skvatt litt og satte meg opp i senga.

"Nei Marianne, jeg horer ingenting" Etter noen sekunder saa horte jeg det jeg og.

Da var det vaares kjaere naboer paa rommet ved siden av som hadde bestemt seg for a begynne og TRENE saa sent paa kvelden!!. Det maa ha vaert en hard treningsokt for vi horte senger som knirket, dunking i veggen og stonningen fra den kvinnlige treningsinntruktoren som han tydeligvis hadde leid inn for natten.

Vi begynnte jo selvfolgelig aa le, for det var ganske saa morsomt.

Men det er vel kanskje saan de gjor det her i Kambodsja. At de arbeider paa dagen og trener om natten...

Lillemor har forresten blitt litt syk, men etter en lang og intens behandling med Rizt kjeks og vann gikk opperasjonen vellykket og Lill Momma er paa bedringens vei..=D

Ser dere om 6 dager=D

Sayonara.. :) Shit det var feil...

Prekes. ehh.....?

HADE!!!!!!!

Litt meir fra Hoian

Som Marianne har blogga tidlegare så er det godt og varmt her i Hoian. Nestan litt for varmt spør du meg. Eg har blitt max solbrent i fjeset, og har så voldsomt solbrilleskille at eg ser ut som ein vaskebjørn. Eg smører på med after sun, aloe vera og babylotion og håpar at det roar seg ned snart.

Me har sett ganske mange dyr på denne turen, og det verkar som om dyr syns at hotellrommet til meg og Lillemor er ein fin stad å vere. Eg har knerta 3 maur og minst 10 mygg, og sett endå fleire som eg ikkje har fått tak i. Den knallrosa myggnettinga på hotellet litt for liten og har hol i seg. Det forklarar alle myggstikka mine. I går smekka eg til ein mygg og fekk fullt av blod på handa. Usj! Det er eit hol i veggen på badet for å sleppe ut fuktighet når ein dusjar. Eg lånte litt myggspray av Lillemor og spraya rundt holet. No luktar det myggspray på heile badet, så eg håpar me får vere i fred no.

Eg har også klart å kræsje på moped. Eg har aldri køyrd moped før i mitt liv, men det gjer ingenting, eg får leige likevel. Eg skulle svinge ut frå ein innkjørsel, og såg ikkje ein fyr som kom køyrande i full fart. Sidan eg sto så langt ute i vegen, køyrde han rett i framhjulet mitt, og datt rett i asfalten. Det gjekk heldivis bra med fyren. Det knakk ein plastikkdel av mopeden hans. Eg trur ikkje han kunne engelsk, for ein butikkeigar rett ved sida av snakka til meg. Eg gav mannen 100 000 dong (30 kroner) for skadene på mopeden. Eg skal i alle fall ikkje køyre meir før eg får meg lappen.

I morgon skal me reise vidare til Saigon, så no er det pakking på gong. Alle kleda mine ligg utover golvet og stolane. No skal det sorterast, og noko skal sendast heim i posten. Eg har kjøpt meg masse dvdar som tar stor plass i sekken min. Min sekk vegde 19,7 kilo då me reiste til Vietnam, så eg håpar den blir litt lettare no.

Sapa

Her kjem eit blogginnlegg om Sapaturen vår. Det blir vel ikkje heilt rett rekkefølgje på desse blogginnlegga, men...

Me var i Sapa 28-29 februar. Me tok tog frå Hanoi til Lao Cai. Det var eit nattog, som gjekk klokka 10 om kvelden, og var framme klokka 5 neste morgon. Me sov fire stykker på kvart rom. Eg er ikkje ein spesielt høg person, men eg brukte heile senga. Den var openbart laga for vietnamesarar. Toget hoppa og gynga seg avgarde, slik at då me kom fram til Sapa hadde eg fullt av blåmerke på kneet mitt, for eg hadde dunka inn i veggen heile tida. Vegen opp til Sapa var bratt og svingete, akkurat som å køyre på norske fjellvegar. I nestan kvar einaste sving var det eit fareskilt som viste ein stigning på 10%.

I Sapa åt me frukost på ein resturant, før me skulle byrje å gå i fjellet. Det hadde visst vore feilkomunikasjon mellom dei folka på hotellet vårt i Hanoi som hadde booka turen, og den lokale turoperatøren. Den ruta som me ville ha var visst ikkje mogeleg å gjennomføre, så Ingun måtte ha ein lang diskusjon med sjefen før me endeleg fekk ei rute uten alt for mykje gåing. Me var blitt fortalt at det skulle vere regn og kaldt i Sapa, men det var sol frå skyfri himmel og varmt. Medan me venta på at alle skulle skifte og gå på do, blei me omringa av lokale damer som byrja å snakke med oss.

 

Det var ein heil flokk med hundar der, mange av dei var kvalpar. Dei var utruleg sjønne, sjølv om dei var skitne og full av lopper. 

 

Me skulle køyre eit stykke med minibuss for å kome ned til der me skulle byrje å gå. Då køyrde me gjennom hovudgata i Sapa. Halvvegs ned i den var alle damene som hadde snakka med oss. Dei kom springande nedover i full fart, og då dei såg at me kom køyrande, sprang dei endå fortare. Dei fekk seg haik med nokon mopedar, så me hadde ein hale av mopedar køyrande etter oss ned vegen. Me stoppa ein plass for å ta bilete av utsikten, og då viste det seg kvifor alle damene hadde fulgt etter oss. Dei skulle selgja oss ting.

Utsikten i Sapa. Det var litt tåke.

Litt lenger ned i vegen var stien me skulle gå på. Me hadde på førehand blitt delt inn i grupper som skulle gå kvar for seg med kvar sin guide. Eg, Anders, Marianne og Ingun var ei gruppe. 

 

"Stalkerane" våre.

På vegen gjekk me innom eit hus der me kunne sjå korleis dei vevde tepper og andre ting. I ei skål var det noko som såg ut som tørka blomar. Me spurte guiden kva det var for noko, og han sa at det var marihuana, og lurte på om me ville ha. Me sa at det var ulovleg i Noreg. Det var ikkje ulovleg i Vietnam sa guiden, og tok med seg litt. Etter kvart blei det utruleg varmt. Guiden vår hadde like god kondis som ein maratonløpar, medan me sløve nordmenn kom pesande etter. Utpå dagen kom me fram til staden der me skulle ete lunsj. Der blei me "overfalt" av damer som ville selgje oss ting. Eg skulle kjøpe eit sjal av dama som hadde fulgt etter meg, og då dei andre såg at eg kjøpte av ho, så maste alle saman endå meir. Dei hadde nemleg sett meg først, og då var det berre rett og rimeleg at eg kjøpte hos dei og meinte dei. Fire damer som konstant roper: "I saw you first, you buy from me?", og ikkje tek eit nei for eit nei, er utruleg irriterande. Men til slutt kom me oss inn i huset der me skulle ete, og dei fleste damene hengde seg på ei anna gruppe med turistar som kom etter oss. 

Etter lunsj fortsatte me og gå, denne gongen med fire nye damer etter oss. Eg hadde i tillegg fått følgje av ei lita jente som eg ikkje hadde kjøpt noko hos, og ho følgde etter meg sikkert ein kilometer medan ho maste konstant og ignorerte mine nei. Det var utruleg irriterande, men ho gav seg heldigvis etter at ho omsider skjøna at eg ikkje hadde tenkt å kjøpe noko. Me var framme ganske tidleg på homestayen. Me skulle sove heime hos nokon lokale folk. Guro, Lillemor og Geira sov i nabohuset, og Silje, Ingrid og Beate sov litt lenger oppe i vegen. Den dama som hadde fulgt etter Anders var litt misfornøgd sidan han ikkje kjøpte noko hos henne. Derfor byrja ho å mase på meg. Etter å ha tatt opp alt ho hadde i korga to gonger gav ho seg endeleg. 

Dei som me budde hos hadde biljardbord, og Geira brukte mesteparten av dagen til å spele biljard. Han blei ettertrykkeleg knust av ein liten gutt. Guiden vår hadde framleis meir energi, så han prøvde å få oss med på nokon aktivitetar, eller å bade i elva nedanfor huset. Me var ganske slitne, så me brukte dagen til å slappe av. Som forrett fekk me pommes frites med kvitløk som var heilt fantastisk gode. Etter maten kom guiden med ei flaske "happy water" som me måtte smake på. Mannen i huset kom for å skåle med oss, og då var det utruleg uhøfleg å seie nei. Så me shota eit glas med det som nok var rein sprit. Det smakte dritt, men guiden syns det var godt og ville ha oss med på ein shot til. Dei takka me nei til, så guiden tok med seg flaska ut for å drikke litt åleine. Etter maten gjekk me tidleg til sengs, og sov lenge alle saman. Marianne vakna midt på natta av at nokon gjekk rundt, og trudde det var nokon som kom for å stele tinga hennar. Det var berre ein gjest til som kom litt seint. Både Anders og Marianne hadde vakna av at nokon snorka, og trudde det var meg. Men det var den seine gjesten, som framleis låg og snorka då me gjekk. Tidleg på morgonen var det sikkert ti hanar som byrja å gale, men eg hadde på meg øyreproppar, så eg høyrde ingenting. Det var utruleg herleg. Eg hadde dessutan store problem med låsen på dodøra, og sto i sikkert ti minutt for å prøve å få den opp. Det gjeld forsåvidt alle dodørlåsar i Vietnam. Dei likar meg ikkje.

Ingun hadde vondt i magen og følte seg ikkje heilt bra. Me fekk høyre at Silje og Ingrid også var dårlege. Utanfor huset satt ei gruppe med damer, klar til å hengje seg på oss. Stigen som me gjekk på no var smal og bratt, og då var det ikkje så kjekt og gå med fullt av damer rundt deg som eigentleg var litt i vegen. Anders fortalde damene at me ikkje hadde tenkt å kjøpe noko, så etter ei stund hengde dei seg på nokon andre. Sjølv om det ikkje hadde regna var stien glatt, for det var så mykje gjørme der. Guiden, Anders og Geira gjekk fort og syns det var enkelt. Me andre gjekk litt meir forsiktig for ikkje å gå på trynet i gjørma. Geira var og den første til å bli skikkeleg skitten, då han gjekk uti gjørma. På ein spesielt bratt og glatt del av stien sto eg og Marianne og holdt rundt kvarandre, og prøvde å kome oss ned utan å falle. Bak oss sto Guro, og heilt utan vidare falt ho rett på rumpa i gjørma. Det var ganske morosamt, så då fekk me noko å le av på vegen. Lillemor fekk seg støttekontakt i form av ei dame som leia ho heile vegen. 

Etter å ha gått i fleire timar, og tatt igjen nesten alle framfor oss, kom me endeleg fram til hovudvegen. Me åt lunsj, før me blei køyrd tilbake til Sapa. Der gjekk me på eit marked. Guro er veldig glad i flodhestar, så ho kjøpte seg ei lommelykt forma som ein flodhest. Eg kjøpte meg ein varm vinterjakke etter ein god del pruting. Me gjekk på kaffibar for å slappe av litt før middag. 

Middagen treng eit lite avsnitt for seg sjølv. Den blei laga på bordet, og guiden vår heiv oppi sopp, blekksprut og noko anna uidentifiserbar sjømat. Det fristar ikkje noko særleg å ete blekksprutarmar der du kan sjå alle sugekoppane. Dei som satt på det andre bordet fekk visst velgje sjølv kva dei ville ha oppi. Etter ein svingete tur ned til Lao Cai, og humpete tog var me endeleg tilbake i Hanoi.

Dyr jeg har sett på turen hittil

- katt
- ekorn
- geit
- hane
- ghekko
- mus
- kakkerlakk
- elefant
- bøffel
- hundebaby
- gris
- grisebaby
- hund

Det kommer kanskje flere etterhvert...

Beachen.

Nå har me komt t Hoi An, og her e d max sydenliv. Det e tropevarme, full sol og solkrem everywhere. Idag va andre dag på stranden, og me e ganske brente heile gjengen. Det e litt udigg egentlig. Siden d svir på magen, halsen, føttene, skuldrene og lårene. Men eg overleve. Igår leide me scootere og råna rundt. Mange tuta på meg. Tror kanskje Oda kræsja idag...eg kræsja litt eg og, i forigår. Jaja.

Imårå ska me på dagstur t Hue, som e ca 3 timer med buss. Tror me alle har godt av litt pause fra solå. Eg ligne på ein hummer.

Det står ein ghekko å kikke på meg nå. Ingun har døpt den ghekkoen hu har på rommet. Tror kanskje Ingun e litt ensom på enkeltrom...

God natt!

Litt fra Hanoi

Hanoi!

Hallo Norge!
Nå tenkte eg å skriva littegrann om Hanoi! Me har vert her i ca tre dager tilsammen, og eg tror me alle e enige om at dette va ein kjekk by. Masse småbutikker og boder som selge alt mulig, og koselige restauranter og cafeer. Sjøl om d e masse bråk, tuting og kaos i gatene, kose me oss veldig for det. Det e jo bare ein del av sjarmen. Folk kjøre i hytt og ver, og tute konstant. Når me gå over gaten e d egentlig bare å begynna å gå, og håpa på d besta. Det har jo gått fint t nå:)
Me har og besøkt den berømte restauranten Little Hanoi. Ingun har gnålt om den sjokoladekagå i et halvt år nå, så hu tvang oss me. Å nå tvinge hu oss t å blogga om an...men kagå va go! Tror me alle likte oss ganske godt der, i og med me va der tre ganger på to dager.

Idag tenkte me å ta ein liten tur på spa, etter ein litt hard fjelltur i Sapa. Tror me alle har behov for litt gnikking og rubbing..ah. Ikveld ska me videre me nattog t Hoi An, og det blir deilig. Kjekt med ny by, og til og med litt varmere i luften. Det blir nice!

Bilder!

Som lesere av denne bloggen forstår jeg dere godt dersom dere vil se mere bilder.

Men ettersom at vi ikke får lastet opp noen bilder, så blir det litt vanskelig.

Skal få lastet opp bilder så fort som mulig..

Ha Long Bay=D

Dagen startet tidlig med en taxi-tur som varte i 3 timer. Vi trudde selv at det bare en 20 minutters tur unna, så ble overrasket da guiden sa det var en tur på tre timer. Turen var humpete, med mye tuting og bærting!Vi fikk vår egen guide som var en intressang type, silkeskjorte, orange jakke, med allstars sko og designer briller. Vi stoppet underveis på turen for å dra innom et sted hvor de lagde store skulpturer ut av steinblokker og masse mer håndarbeid som ble laget av folk med en funksjonshemmning. Pengene gikk til funksjonshemmede. Masse turister!

Når vi kom fram til Ha Long Bay fikk vi en egen båt helt for oss selv, der vi fikk servert sjømat og drikke.

På båten som lå ved siden av oss i kaia var det et gammelt ektepar som kom fra Moss!

Figure THAT!

Var tilogmed en dame på båten som ville selge oss smykker og postkort, så man ko

mmer ikke seg unna selgerene.

Små båter kom bort til vår båt i håp om å få solgt oss noe frukt eller mat.

Båten la til på en liten flåte hvor det bodde en liten familie som drev med fisk, og gikk om bord på flåten hans hvor det lå masse fisk i bøtter og kar.

Båten med det gamle ekteparet fra moss la til på flåten like etter oss, når mannen skulle gå på flåten, gikk han rett gjennom hele flåten med det ene benet. Da stod vi andre ganske så stille og rørte oss svært lite i frykt for at vi også skulle gå gjennom!

Etter å ha kommet oss fra flåten, like hele som når vi kom. Dro vi bort til en annen flåte i Flåtelandsbyen som leide ut kajakker. Da var det å gå to og to sammen og sprette oppi kajakkene. Marianne var slem og sa til meg når jeg hadde satt meg i kajakken " er du ikke litt redd for hva som kan befinne seg inni kajakken din??"

TAKK skal du ha Marianne!

Padlet rundt med Anders som var en fin padle kompis=D

Vi padlet rundt i landsbyen og hilste på mange mennesker . Når vi kom oss inn i den store båten igjen, var alle ganske så våte og bløte.

Var heller ikke så veldig varmt, så der satt vi våte og kalde.

Dro videre til noen grotter vi skulle gå inn i, tunge trapper å gå opp (ikke værre enn de mange tusen trappene opp til rommet på hotellet) . Når vi kom inn i grottene fikk vi høre mange vandre historier om at det var en sten som lignet på en drage, og noen som hadde giftet seg der. Og at det var andre stener eller fjell (vet ikka hva jeg skal kalle det) som lignet på f.eks en skilpadde som kom med gaver til brudeparret osv.

Grottene var lyst opp med neon lys så ting skulle få litt mer liv og form.

Gikk videre opp i en annen grotte som var mer klassisk, ikke noe fancy lys eller fontener, men en grå hule med flaggermus inni. På vei ned til båten kjente det ut som at beina var laget av spagetti. Så det gikk ikke så fort kan man si.

Etter grottene dro vi tilbake til byen vi kom fra, fant bussen vår og begynte og kjøre hjem. Noen sovnet på bussen, mens andre ikke fikk sove og hørte heller på musikk.

Når vi våknet ca en halvtime fra hotellet, var stort sett alle kvalme og måtte på do!

Var ganske sultne når vi kom hjem, Og GJETT hvor vi spiste.??

Ingun sa hun hadde hørt om en liten resturant som het Little Hanoi!!! What, never heard of!!!

Prækes!!!

Bangkok

Vi ankom Bangkok kl 6 om morgenen (Thailandsk tid) etter 11 timer lang flytur. Selv om det ble lite søvn på flyet gikk flyturen greit siden vi hadde vår egen lille tv hvor vi kunne se filmer og spille spill. (Geira ble blant annet knust i bowling og golf). Ingrid ble litt borte på flyplassen, men det viste seg at hun bare hadde gått i vei før oss. Etter 1 time eller 3 i kø for å hente bagasjen, satt vi i bussen til hotellet og mange var trøtte og slitne. Etter å ha slappet av litt på hotellet dro vi inn til Bangkok som var ca 30 min med taxi. Vi fikk i oss litt mat og noen gikk rundt å handlet litt etterpå, før vi dro tilbake på hotellet. I 3-tiden på dagen lå alle og sov, og de fleste sov helt til neste morgen. Kl 7 neste morgen satt vi på flyet til Hanoi. (Ingen tok noen bilder i Bangkok, men det var fint der). :D

Vietnamesisk nummer

Vi er ankommet Hanoi!

Her er våre vietnamesiske nummer!

Oda +841292772479

Beate +841292772486

Silje +841292772499

Geir Morten +841292772498

Ingrid +841292772495

Lillemor +841292772496

Anders +841292772492

Marianne +841292019737

Guro +841292015030

Ingun +841292019736

One night in Bangkok

Då va Global endeli komt oss fram t Vietnam, nermare bestemt Hanoi. Først føyk me fra Gardermoen t Bangkok. Den turen tok 10 tima, å eg va drittlei ette 3 tima. Eg e så utolmodi at eg klara kje å sitta stille så lenge, så eg snudde meg ront å ront å prøvde å finna ein behageli stilling. Ein sånn stilling fants ikkje, så eg endte opp me å sitta å glo på skjermen så viste kor flye va henne. Kvart sete hadde sin egen litle skjerm der du kunne sjå filma å hørra på musikk akkorat når du ville. Eg såg på skjermen kvar gong eg snudde meg ront å håpte at flye va framme snart. Så flyturen gjekk greit, bortsett fra at me fekk masse turbulens når me kom inn øve Afghanistan, men da e vel kje ant å forventa.

Klåkko 12 om natto, norsk ti (6 om måronen Bangkok ti) landa me i Bangkok. Der måtte me stå i eviheta i passkontrollkø. Me sto der i minst ein time, kansje ein å ein halv. Eg fant ut at me bevegde oss omtrent 10 meter på ein halv time. Der va da fullt av folk, kjempevarmt å eg va veldi tørst, kombinert me at da e den tio av månen snart, så då fekk eg veldi vondt i magen å blei kvalm. Eg sto å hosta å harka å spydde nestn. På ditta tidspunkte va me komt nestn fram t skranken, men då kom da ein dritings fyr sjanglande inn i køen å sneik så sjukt. Han sto ein halv meter i fra meg å eg kjente øllukt fra han. Han lukta så sterkt at da va lika før eg spydde på han. Så da hjalp ikkje akkorat på kvalmen min. Han kom bak meg i køen å sto å snøvla "I love you" inni øyra mitt, å da va veldi ubehageli.

Når me omsider fekk komt oss igjøno passkontrollen alle samen kom me oss ut fra flyplassen å for rett t hotelle. Da låg berre 5 min vekke fra flyplassen å va et greit nok hotell. Me gjekk ut å åt litt å gjekk ront i ei handlegata for turista. Der va da to turista så va dritings allerede kl. halv ett om dagen. Han eine hadde på seg ein fantastisk dressjakke me leopardmønster å han andre hadde så stygg sveis at da såg ut så han va blitt påkjørt av ein grasklyppar. Alle va ute å såg litt i byen utenom Lillemor, for ho va dårli å låg å såv på hotellromme. Ho såv så tungt at ho ikkje hørte at eg dundra på døro eller prøvde å ringa ho.

Me sto opp hall 4 om måronen for å rekka flye t Hanoi. Eg såv veldi dårli den natto av ein eller an grunn. Eg såvna å våkna igjen heila natto, så eg va veldi trøtt når me sku stå opp. Turen t Hanoi tok ein time å tre kvarter på eit fly så ligna veldi på et Ryanairfly eg føyk me ein gong. Eg satt attme den eina vingo på flye å den såg ganske skrøpeli ut. Den såg rett å slett heimasnekra ut, å eg likte ikkje tanken på å sitta i da flye. Men da gjekk greit, å me landa på ein ganske liten flyplass omringa av risåkera.

Ette at me hadde satt fra oss all bagasjen på hotelle, gjekk me for å eta å shoppa litt. Ingun har ein favorittresturant så hette Lille Hanoi, der hadde si ei veldi go sjokoladekaka så ho ville ha. Der åt me masse go mat, og som den sjokoladeavhengige personen eg e, måtte eg smaka sjokoladekako. Den va heilt fantastisk go! Rett attme hotelle va da ein minibank å ein butikk så hadde dvda. Eg kjøpte Grey´s Anatomy sesong 1-5, CSI Las Vegas sesong 1-9, CSI New York sesong 1-5 å Gossip Girl sesong 1 å 2. Da betalte eg 1,3 milliona dong for. Ikkje få hjertestopp no pappa, da e nemli ront 400-500 krone. Heima hadde eg sikkert måtta betala fleire tusen. Eg har testa di på dataen min å da va veldi go kvalitet t den prisen. Eg har og kjøpt ein fotokopi av ei Lonely Planet bok me masse fakta, å ikkje minst kart! Eg har kje så veldi go retningssans, så da kjeme godt me. Eg fant og ut kossn du seie "eg har gått meg vill" på vietnamesisk.

I måro ska me reisa på båttur t Halong Bay. Da e et område me masse små øye fulle av grotte. Der skal da visst ver veldi fint, så da gleda eg meg til. Onsdag kveld ska me ta nattoge til Sapa. Da e långt nord i Vietnam, nestn oppe me grenso t Kina. Der ska me gå på tur i fjelle å såva hos ein lokal familie. Me har blitt delt inn i gruppe på 3 så ska reisa i lag. Alle på gruppo vår va enige om at me ikkje skulle gå så långt, for me har kje så go kondis. Ette masse om å men fant me ein tur så da ikkje va så masse gåing. No sitte me på romme å slappe av litt. (Eg må berre sei at eg tok me dataen mamma, men eg love at viss an blir vekke eller blir knust ska du få lov t å sei "Ka va da eg sa?" så masse du vil).

Reisenerver? ikke enda,

kanskje de kommer når vi er på flyplassen.

12 timer lang flytur -> Blir mye av å høre på musikk, lesing og skriving.

God tur

Panikkpakking

Pakking har eg stressa veldi me si eg klarte å møsta nøklane mine, så eg kom meg ikkje inn i boden der sekken min e. Men i dag fant eg heldivis nøklane mine i klasseromme:) Trur di har logge der si tirsdag. Da e probleme mitt, eg huske aldri kor eg gjer av ting. Men no har eg fått pakka alt ner i sekken, å gått ein tur tur i gangen for å sjå kor tong an va. Eg klarte faktisk å få an på av meg sjøl, nåke så e veldi stort si eg ikkje eige muskla eller balanse. Sekken blei ganske tung, for eg trur eg har tatt me alt for masse kler.

No e da berre ein dag igjen t me reise, men eg trur kje heilt da har gått opp for oss endo at me faktisk ska reisa i måro. Eg gleda meg utruli masse å me kjeme t å få da kjempekjekt:D No sitte eg å oppdatere musikken på ipoden min så eg har litt underholdning på flye.

Skal, skal ikke?

Ja. nå nærmer turen seg for fullt, og jeg sliter noe vakent med å pakke. 

De andre gangene jeg har vært utenlands har vært med koffert og ikke sekk, så nå må man tenke seg om 4 ganger før man putter en ting ned i sekken. Dersom tankene begynner å bli "kan jeg kanskje komme til å ha bruk for den??" Så har du mest antageligvis ikke det. Så det er kun det mest nødvendigste som skal med. 

HALLO????!!! jeg er kanskje kjent for å ha med meg klær for en hel familie med 8 unger bare når jeg skal hjem i ferien. Og nå skal jeg være bort i 4 uker, pluss at jeg skal hjem til vinterferie med en gang jeg er i norge.. 

Heldigvis så er vi flere jenter med samme problemet, så finne ut av litt ting sammen er nok ikke så dumt=D 

JEg har også i tillegg vært så heldig at jeg fikk mage virus på søndagen, så jeg har ligget i mageknip, oppkast, kvalme, hodepine og jeg har gått rundt og vært konstant sulten hele tiden. 

Ganske så lei av å spise papp kjeks og drikke vann. Så nå ber jeg til de høyere makter om at de skal få fingeren ut og gjøre med frisk=D

Men, får komme meg tilbake til pakkingen=D snakkes i Vietnam=D

Reisefeber!!!!!!

WEEEEEEE!!!!!! Snart Vietnam!!! Har kje bjunt å pakka endo, da sku eg kansje ha gjort snart....men, men...har kje vaska alle klerno mine heller, så eg får venta litt. Anka litt på at eg ikkje ska få me meg sekken min. Den e 80 liter å heilt enormt stor!! Når eg sku heim fra juleferie va an så tong at eg tippa bakøve i snøen å Marianne måtte støtta meg for eg kom meg kje opp. Får prøva å pakka litt bedre dinna gongen. Eg har vert i Egypt, Tyrkia å Tunisia så eg håpe magen min e godt nok rusta t bakteriane der borte. Fekk tendensa t diare i Tunisia, så da håpa eg kje skjer igjen.

Ellers har eg masse mareritt om at bagasjen min forsvinne. Bagen min sa takk for seg når me sku heim fra Egypt i påsken i fjor, å den har di fremdeles ikkje fonne. Me tippa at ei taxisjåførdatter har fått seg nye kler.

Flyturen gleda eg meg ikkje t. Eg har kje tolmodihet t å sitta knept fast i et pittelite sete i timavis med hylande småttonga, fudle bergensara å dotta i øyrene t den store gullmedaljen. Men eg ska ta me ein murstein av ei bok me alle ringenes herre bøkene i ei, så eg ska prøva å lesa den ut. Prøve å oppdatera itunesen min og, så eg har litt musikk på turen. Men Ipoden min har så dårli batteri at an seie vel takk for seg ette 5 min.

Men me ska nok få da gøy tenke eg. Gleda meg t alle tingene me ska sjå:)

Vietnam&Kambodsja

tohoi, nå er det bare 3 dager til vi reiser!

Gleder meg til å være med den fantastiske gjengen til vietnam!
Få kasta av seg klæra og gå i shorts blir diggsmoothubergood!

Værvarsel

Nå drar vi snart til Vietnam! WEEEE

Her er værvarselen for de første dagene:

Lørdag 23 - Gardemoen: -6°
Søndag 24 - Bangkok 29°
Mandag 25 - Hanoi 22°
Tirsdag 26 - Halong Bay 20°
Onsdag 27 - Hanoi 24°
Torsdag 28 - Sapa 19°
Fredag 29 - Sapa 19°

Reisebloggen til Global Image er herved åpen!

Blogg i vei!